Weather. Eye

Det har skjedd mye i mitt lille liv den siste tiden, jeg har vært samboer, fått ny jobb, begynt på førekortet, blitt singel, vært i London, vært på havkajakk kurs, og personlift kurs. Jeg har tatt ett oppgjør med mine etevaner, mitt sjokolade inntak og bestemt meg for å bli sunn og sterk. Jeg har vært på skogsturer, fjellturer, byturer.
Mye har skjedd.
Men den største forandringen er allikevel dette

Sexy and they know it.

Dette paret med sexy lær plukket jeg opp når vi var i Skagen med Hestøy. Den ene dagen dro vi til en skips kirkegård ett eller annet sted i Danmark, ett stykke unna Skagen altså, for å finne div. til båten.
De hadde en KASSE med feltstøvler der, jeg tenkte jo att hvis jeg fant min størelse og/eller pappa sin, så kunne vi få oss noen nye sko.
Å sko shopping er ALLTID gøy.
Etter å ha tilbragt litt for mye tid med hodet ned i en kasse full av sko, såpass mye tid att jeg begynte å bli svimmel pga alt blodet for til hodet mitt! Så ga jeg opp.
Hverken jeg eller pappa fant størelsen vår.

Trist og lei subbet jeg nå apatisk rundt i den store lager byggningen på jakt etter noe som ville bryte gjennom mørket i mitt sinn og gi meg noe håp for fremtiden.
Å det var da jeg så dem…
På en hylle, en nesten tom hylle, sto de. Helt alene. MIDT på en hylle.
Hvis jeg ikke var religøs før, så ble jeg det der.
Solen skinte ned på dem og glinset i tuppen. De kalte på meg.

Tvilende, redd for ett nytt hjertestikk, hentet jeg pappa (Fordi det var en veldig høy hylle, å jeg er 167) og ba han hente de ned for meg (han er nesten to meter, han hadde problemer med å få tak i dem.. sier litt)
Jeg snappet dem ut av hendene hans, bare fordi jeg ikke orket å se han fikle for å prøve å tyde hva slags størelse det var.
Det sto ikke noe størelse.
Ja vel.
De så ganske store ut.
Men de var altfor små til pappa.
Jeg satt meg ned og tok av min høyre feltstøvel, å satt på den nye.

That feeling..

Det var ett magisk øyeblikk. De satt som støpt. Kanskje litt store der å da, men med tanke på att jeg må ha i en såle som er tykkere en ett traktor hjul for å ikke få akutt benhinne betennelse, så gikk det bra.

Hardcore.

Nå. Jeg har ikke fått brukt dem, jeg kjøpte dem vel i 2010, å har latt de stå til pryd på barnerommet mitt, mens jeg har tråkket rundt i feltstøvlene fra Madla.
Men i påsken tok jeg dem med meg på fjellet. Mine gamle feltstøvler er fortsatt mine favoritter, men de begynner å bli litt for gamle for de virkelige møkkete jobbene, dessuten er de ikke vantette lengere… En liten downer når man skal gå i myr eller stå til rors i regnet (lærte den leksa på Radich…)

For dere som er teknologisk tilbakestående, så går det ann å klikke på bildene.
Behind the scenes:

Ja, jeg pusser sko med en sokk, skyt meg.

Jeg er ombord Color Viking, som går Sandefjord-Strømstad. Jeg jobber på dekk og liker det.

Om fire dager er jeg hjemme igjen, å det er å helt greit.
Jeg liker meg veldig godt ombord her, alle er så snille att man skulle tro de hadde skjulte intensjoner, men jeg skal ikke la paranoiaen ta overhånd.
Hadde det ikke vært for mestsannsynligherregudplis skole til høsten så hadde jeg blitt her til JEG DØR! Eller til de trillet meg av grunnet overvekt. Durr.
Jeg har egen lugar med TV og bad, for en som har bodd fire år uten TV så er det PRETTY stort! Selv om jeg kan vel si jeg hadde større plass på Hestøy, men ikke så mange hyggelige roomies!
Dagene går med på å male og vinke til biler, er egentlig ikke så flink på noen av de to, men det kommer seg. Jeg mener, jeg har lært å kaste hiveline, å jeg har ikke sett en eneste flyvende gris (Selv om det har følt som om helvete har fryst.) så mirakler kan skje.

Jeg har fått en helt syk greie for bikkjer da, jeg mener, hvis jeg får klappe en hund så går jeg rundt å gliser resten av dagen.
Idiotisk.

Jeg vet ikke om jeg liker Adele. Når jeg var i London med min mor så ålte denne sangen seg ut av hver eneste lille sprekk av høytaler den kunne finne. Denne, eller en annen.
Å da hadde jeg nettopp hatt en “Adele”-periode, hvor jeg hørte mye på det forrige albumet hennes.
Å jeg var så SINT! Fordi hun var så sytende og lidene, å jeg hadde så lyst til å gå opp til henne, gi henne en backhand og bare
“GET A GRIP WOMAN!”

Men det gjorde jeg ikke, for jeg møtte ikke Adele.
Trur det er trygt å høre på sangene igjen.

Hannah Mermaid - Mitt Idol, som mest sannsynlig spiser alger.

Dette skulle egentlig være ett innlegg om hvordan jeg skulle revelusjonere meg selv, hvordan år 2012 skulle bli “The year of the amazing beach body and super-sexy-smart-diva”. Om hvordan jeg skulle bare bruke avkok av eikenøtter i håret og spise alger til jeg pissa grønt.

The last supper?

Her skulle jeg fortelle om min nye, supersunne livsstil. Lavkarbo, høykarbo, ingenkarbo, rawfood, steinalder diett, masse fett, ingen fett, bare brunost, brunostherregud er du GAL det gir AIDS!, kattunger, Atkins, Grete Rode, Kama Sutra, ingen sutra… osvosv.
Jeg skulle fortelle om alt det fantastiske kosttilskudde jeg hadde invistert i. Om de femhundreogtredve pillene jeg måtte trøkke nedpå hver morgen, mens jeg hiver innpå en nøtt før jeg drar på tre timers intensiv yoga.

Tuff gurl!

Jeg skulle legge ut en liste om alle nyttårsforsettene mine, om hvordan jeg skulle forbedre mitt indre, samtidig som jeg forbedret mitt ytre. En liste med mange viktige gjøremål, ta lappen, lese femten bøker om dagen, lære alle verdens språk, trene sju dager i uka, ikke drikke alkohol, ikke drite meg ut, være snill og grei… etcetc.
Jeg skulle snakke om hvordan jeg nå valgte å ta et standpunkt…
Et standpunkt som betydde ingen mer festing, ikke mer drikking, ikke bruke penger på fjas, ta vare på meg selv, på kroppen min og sinnet.
…
…

I går sto jeg forran speilet. Jeg hadde brukt en ansiktmaske av gudene vet hva, men det dobblet i alle fall som salat dressing. Håret mitt var innsmurt i mamma’s fine oliven olje…og mer salat dressing, å jeg var klar til å avdekke den nye meg.
Håret mitt var i en slik tilstand, att Bakepulver og edikk ikke kunne gjøre noenting. Håret mitt var fortsatt fett etter femte vasken.
Å da sto jeg der, å så på shampooen i dusjen. Så tenkte jeg…
Jeg tenkte på alle forumposten med kvinnene som sa att “No-poo var ingenting for dem!” eller “Åhnei! Jeg bare MÅ vaske håret mitt i tårer fra afrikanske sultofre!” Å jeg fnøys, jeg fnøys av dems svakhet og mangel på disiplin.
Jeg tenkte på alle de vakre, eteriske vesnene som svever rundt på nette å snakker om økologisk levesett og som gjør verden til ett bedre sted bare ved å puste.
Å så ble jeg bare sur. Å jeg tenkte, vet du hva.. Hårfaen, MAN UP! Or get out!

Jeg vil ikke ha ett fuckings tempel til kropp, jeg vil ikke tilbe kroppen min (men, feel free alle dere andre, altså) som en guddom som bare forlanger att jeg skal servere den små, albino blåbær som har gått gjennom fordøyelse systemet til en sjelden, brøleape som bare komme frem ved fullmåne vært skuddår.
Jeg er tøff, skikkelig tøff, å jeg kan ikke ha en pingle kropp, jeg kan ikke ha eterisk, alve hår som visner bare av tanken på hårspray. Hvis de skal henge med meg, må de tåle en støyt. Samme gjelder innvollene mine. Seriøst, hva så om jeg LEVER på en diett som inneholder natrium og rom, de får bare stay in business! Hva betaler jeg dere for, liksom.

Så, man kan vel si att jeg kommer til å fortsette som før. Men UTEN dårlig samvittighet.
Så det er vel Nyttårsforsette mitt.
- Drit i det, det går bra. Chill

Takk for meg.

PS: Fun fact. Jeg og mamma snakket om dette, å jeg sa “Jeg vil ikke att håret mitt skal være ett tempel, jeg vil att det skal være…en..Pyramide!” Mamma: “…Med en dau egypter inni?”
Sigh, foreldrene mine forstår meg ikke.

Her sitter jeg, på Værnes flyplass.
Jeg har på meg tskjorte, olabukse og gårsdagens sminke. På bussen satt det to stykker og høylydt diskuterte varmekabler.

Jeg forlater Trondheim, fine folk og en nydelig skute med navn Christian Radich.
Men jeg skal hjem, så det er greit.

Wow, det er sommer…Skikkelig kult. Om vintern gleder jeg meg alltid til sommeren, for det er sånn.. TENK ALT DET KULE JEG SKAL GJØRE!

Stå på Vannski bak Hestøy!

Fridykke OVER HELE OSLOFJORDEN!

Lære meg å svømme! (Neida…Joda..)

GÅ BARBEINT I GRESSET!

GÅ MASSE TURER!

SÅ JÆVLIG MYE KULT JEG SKAL GJØREOHMYGODSERIØSTSMELTERNÅ!

Meeen, sånn ser ukene mine ut…

Ser du all den kulepenkråketegnene? Det er arbeid. Helt sant. Helt nederst, under bokmerke båndet, der det er kluss? Under klusset står det “Ha fri her! Dra hjem! Husk du har familie”

Så fikk jeg jobb.

Typen min bare “Du kan jo bare si nei da…”

Jeg bare “HAR DU SETT SJEFENE MINE!?”

Neida, sjefene mine er kule. Dessuten har jeg gått sånn… Hele vintern og gjort ingenting. Når jeg kom tilbake på jobb, å alle kom hjem fra ferie, månelanding, dykking, redde verden oppdrag, så spurte de meg bare “Hva har DU gjort i sommer da? ” Jeg bare ….Skitt…Seff, sannheten hadde vært “Ingenting”…Meen jeg kan jo ikke si det når noen har nettopp fortalt at de har TELT SJØHESTER! Eller reist rundt HELE THAILAND! Så da ble det bare mumling og “Litt det samme…”

Her har jeg vært hele vinter

Hjemme

Sååh, uansett da, så jobber jeg mye..

Fordi de bare “Du kan jo læres opp til [Insert something]!” Å jeg bare “YEAH! Lære nye TING!” Så tenker jeg ikke på at da kan man faktisk jobbe med det.

Så jeg jobber som ekstra hjelp, kiosk vakt, billitør, lettmatros, måkeharpunerer, purser… Å jeg som hadde tenkt til å ta en EKSTRAJOBB! På folkemuseet, fordi..Folkemuseet…Jeg elsker deg. BAre sier det, hvis noen vet noe, at de trenger sånn.. Ekstra-ekstra-ekstra, kanskje i sommer ferien… Call me. Jeg har BUNAD!

Ps: Jeg er veldig glad i å jobbe, det er ikke som om noen presser meg til å jobbe. Jeg elsker å jobbe.

Pps: SEND HJELP!

ppps: Neida.

Siden jeg var helgedatter til min far når jeg var skolebarn, var det ikke alt jeg fikk med meg til enhver tid. Det var annerledes en med mamma, som jeg egentlig hadde track på hva gjorde 24-7, men pappa var litt som en mytisk skapning som levde sit eget liv.

Å det er greit.

Jeg var med når vi kjøpte Hestøy, jeg var liten og syntes dette var litt skummelt. Hestøy så veldig skummel ut. Nå er jeg veldig glad I Hestøy.

Hestøy var STOOOR båt! Mye større en den gamle seilbåten vår! Hestøy var den STØRSTE BÅTEN NOEN KUNNE EIE! Syntes jeg, å alt over Hestøy ble ALTFOR profesjonelt og dyrt og vanskelig.

Så sa pappa, en dag for sånn ti år siden “Vil du bli med til Bergen og se på den nye båten?”. Med en gang tenkte jeg “Hva med Hestøy? Er ikke hun BRA nok lengere? Har du kjøpt en ny seilbåt? Hvor er Hestøy?
Hestøy hadde vi takk og pris fortsatt, så da var det jo greit, han hadde vel kjøpt en sånn liten fritidsbåt.

Jajo..

“…”
Jeg syntes lille, søte Hestøy var stor. Lykkeper var en GIGANT! Hun bare ruvet over meg som et massivt fjell
Jeg forsto ingen ting.
Pappa hadde båt, han hadde Hestøy, Hestøy kunne tjene penger nok, hvorfor skulle vi ha flere? Hvorfor denne massive jern kjempen?

Jeg likte det ikke, min andre sinnstilstand, forvirrelse, tok over mitt ellers lykkelige barnesinn.

Lykkeper var før en Nesodden ferje, hun var en FERJE! Da innså jeg at pappa hadde blitt grepet av øyeblikkelig senilitet, han kunne jo ikke bare gå og kjøpe en ferje! Med banan sofaer og to barer, å et DANSEGULV! Folk gjør ikke sånn.
Faren min gjør sånn. Å Lykkeper ble min første STORE båt og jobbe på, jeg ble utstyrt med IMO 30 kurs og en søpplepose. Jeg trur Saga Fjordcruise AS’s store gjennombrudd, var når jeg ble 18 og kunne servere øl.

Ting gikk veldig bra med Lykkeper, folk likte å være ombord der, det var god plass og store, fine vinduer. Et fåtals ganger sov jeg over der, det var litt rart, hun er en meget stillferdig båt.

Pappa hentet Lykkeper fra Bergen, å hun fikk kaiplass først bak Hestøy ved Tjuvholmen, så flyttet til Vippetangen, der hvor danskebåten kommer inn.

I løp av årene vi hadde Lykkeper, så ble hun grundig pusset opp, mest inni da, sånn helt inni. Sånn type skrog og tanker, maskin og duppeditter. Banansofaene ble, de var der helt til hun forlot oss i 2009.

Egentlig ble jeg aldri så veldig glad i Lykkeper, jeg hadde mer tatt på meg rollen som å være vokteren av Hestøy. Jeg følte litt at hun ble satt til siden, som små barn føler seg når lillebror eller lillesøster blir født.
Å med god grunn, det ble litt lite TLC for Hestøy i den perioden, Lykkeper var jo så stor og krevende.

Det var litt trist å tenke på at Lykkeper skulle forlate oss, jeg skjønte aldri hvor glad jeg var i den lille, store ferjen før hun forsvant sommeren 2009, hun seilte ut Oslofjorden for å sette kurs mot Sognefjorden, hvor hun fortsatt er den dag i dag.

Grunnen til nostalgien var at jeg fikk tilbud om å jobbe der i Sommer, det hadde vært flott å få seilt med Lykkeper igjen, men jeg er ganske fornøyd med å tilbringe denne sommeren i Oslofjorden å, for jeg har en følelse av at ting kommer til å bli mye annerledes til neste år.

Hvis du vet noe om Lykkeper, jobber ombord eller har seilt med henne, vil jeg gjerne høre fra deg!

Ps: Jeg oppdaterer med bilder som jeg har tatt av Lykkeper selv når jeg finner dem, har mest sannsynlig stuet dem inn på en ekstern harddisk. Huffda.

1. Hestøy´s tyngdepunkt er veldig lavt, så mens andre båter ligger pent og rolig på rekke, så kan Hestøy finne på å kaste seg vilt frem og tilbake, å det ser egentlig ut som alt er vondt og vanskelig. Å hvis man er så heldig at man er ombord, så kjenner man det veldig godt, det skjer som regel tidlig på morran, å da flyr jeg opp i styrhus for å kaste seid, galder og ed over den idioten som finner på å lage bølger. Idioten er som regel borte da.

2. Det må være veldig traumatisk for ender å fly. For når de svømmer rundt så er de veldig søte og stille, å spiser det du gir dem og er sånn som ender skal være. Men når de flyr, så skriker dem og bråker og flapser og flakser, å alt virker veldig fælt egentlig. Det virker som om de har det mye bedre når de dupper rundt.

Ps: Bilde er av katten min, ikke en and. Hadde ingen bilder av ender.

3. Oslofjorden hadde gjort seg med en hval eller to, blåhvaler, i Bunnefjorden. Skitt, tenk å ha en båt trukket av hvaler.

Ps: Hestøy het Hvaler før.

4. Jeg har en MEGET god følelse av at denne sommeren blir veldig bra. Jeg har fin jobb, Hestøy ser veldig bra ut og i August skal jeg begynne på Christian Radich, det gleder jeg meg VELDIG til. Jeg gleder meg sånn generelt, til alt.

Sånn. Nå har jeg blogget å.

Jeg har bodd på Hestøy igjen nå den siste tiden, det skjedde litt brått egentlig, jeg pakket den slaskete telenor bæggen min og dro innover, å ble der. Nå er jeg hjemme igjen hos mamma til i morgen, fordi jeg måtte fylle ut selvangivelsen min! Og vaske litt klær. I det siste har jeg vasket for hånd, i en skurebøtte. Å siden ferskvanns pumpa på Hestøy i dag tidlig bestemte seg for å ta seg en liten ferie, tenkte jeg det var greit å utnytte meg av datter-tjenester.

Så har jeg vært å trent, jeg har endelig fått begynne på magedans! Så fikk jeg et to ukers gratis trenings kort til Friskis og svettis, jeg er nok mer svettis en friskis.. MEN! Spinning er gøy. Prøvde Yoga å, men det er vel for slike mennesker som har kontakt med seg selv, jeg trur det er greit om kontakten med mitt indre blir holdt på et minimum

I morgen skal jeg på jobb igjen, å jeg tar med meg maccen innover denne gangen, for den har savnet meg! Å den er lastet med filmer og lister om fine ting å gjøre, hobby prosjekter og oppskrifter. Skriverier og slik.

Ja, nei. Jeg får legge meg slik at jeg kommer meg opp i morgen.

Ting ser veldig bra ut fremover, jeg søkte for en stund tilbake på Christian Radich, å har fått positivt svar, å har da fått vikariat der fra August i år! Før det krysser jeg fingrene for å jobbe på Jomfruen igjen i år!

Det ser også ut som jeg får igjen litt på skatten, å det er bra! Penger til meg. De planlegger jeg å bruke på:

• Språkkurs – Enten Fransk eller Russisk!
• Rideskole – Mmm, Hest..
• Ferie – Mannetingen og jeg tenker å dra til Malta! Gøygøy, å da tenker jeg å ta…
• Dykkekurs! – Fordi det har jeg lenge hatt lyst til.

Så, alt ser egentlig ganske fint ut fremover. Snøen smelter, jeg bruker solbriller av og til, vi har kledd av Hestøy, jeg har schæste. Jeg er veldig glad i sommer.

Nå er det litt grått og trist ute da, men jeg har internett, å drømmer meg bort i sydenturer og ser på bilder av havet.

Kake til den som skjønner tittelen.