Når man tror på noe, så eksisterer det. La os bruke litt Peter Pan lærdom, de som trur på feer, gjør så feer eksistere, de som sier att de ikke…duvethva, de dreper dem. Å hvorfor folk vil gå rundt å drepe barnetroen til søte, lyshårede gutter med all verdens håp og godhet i øynene, vel, det er ondskapen. Å den! Den er det mange som trur på.

Vil du drepe dette?

Selvfølgelig er det ganger da jeg tenker “Fy faen, uten religon så hadde verden vært sånn, awesome”. Men det er litt det samme som å si att uten klær, så hadde alle vært friere. Ja, det kan nok hende, mest sannsynlig. Men en eller annen gang i evolusjonen så fant mennesker ut att klær var kult og tro var viktig. Å sånn ble det.
Det er mye ondskap som kommer ut av troende, men ikke troen. Guder og Gudinner kriger ikke mot hverandre, vi gjør det. Å hvis vi ikke hadde Gud, Allah, Shiva, Isis, Jesus, Mohammed, etcetc og sloss for, så hadde vi sikkert funnet noe annet. F.eks hadde vi sloss over den hellige kjøttbolle eller hvem som skulle vinne neste liga kamp.

Men det er lett å skylle på noe man ikke er enig i. Det er lett å rakke ned på andre sin tro. Jeg husker jeg var sammen med en som oppførte seg som min egen lille korsfarer, han drepte alt jeg trodde på, å det var faktisk ganske traumatisk. Jeg følte meg litt som en heks under Inkvisisjonen. Hva jeg trudde på var galt, det måtte jeg forstå, det eneste sanne var vitenskapen.
Før det hadde jeg alltid vært veldig åpen mot folks meninger, men jeg vokste meg ut av “YEAH KRISTENE SUGEEEER!” perioden, jeg hadde følt hvordan det var. Å måtte se på hele min tro med nye øynene.

Inkvisisjonen brenner bøker de ikke har godkjent!

Det er vondt når du forteller noen om hva du tror på å du blir møtt av tvil og rare blikk, derfor forteller jeg lite om akkuratt det. Jeg kan fortelle om VELDIG mye, men min innerste, absolutte tro er veldig hemmelig.
For det er ingen religion, det er n tro og ett livssyn. Jeg har funnet noe som er ekte for meg selv, å kan fortsatt se på andres tro med åpent sinn. Hvem er jeg til å bestemme hva som er rett og galt? Sant eller usant?. Det eneste jeg vet er att det jeg tror, det er ekte for meg.
Min eneste sorg er att det finnes ikke noe fellesksap for min tro, enda i alle fall. Det kan hende jeg finner ett sted den passer inn. Men til da er jeg nok bare en hedning, eller paganist som noen sier (Nei, ikke heks…).

Jeg synes det er meget viktig att folk forstår hverandre, for hvis alle hadde forstått og -godtatt- andres tro, hadde alle kunne leve sammen i perfekt harmoni (*carebear*) og vi hadde forstått att all religion er veldig lik.
Men til den dagen, NEKTER jeg og diskutere religion med ytterst få, det er faktisk bare EN jeg gjør det med! (Hei Elfy!).

Vel, jeg forklarte kanskje ikke hva jeg egentlig tror på, bare masse moral greier. Men aldri om du får vite hva jeg tror på! Heksebrenner!

The end.

Jeg greier ikke å skrive noe som ærer Regine Stokke bra nok. Jeg var heldig nok til å finne bloggen hennes mens hun fortsatt levde, å nå har jeg kjøpt boken hennes også.
Utrolig sterk lesing. Å en virkelig oppvekker for noen. En god reality check.

En sterk jente’s siste kamp, en drømmer, kunstner, rocker og utrolig kul person. Alt i alt.
Jeg begynte å lese bloggen hennes med sterk skepsis. Vi har jo alle lest om folk som har en eller annen sykdom, å bruker energi på å belære og påtvinge skyldefølelse hos alle.
Men Regine ville bare hjelpe hun, å leve. Å hun har hjulpet.

Seriøst. Kjøp boka, eller i allfall les bloggen Face your fear
Hvis du skal lese en blogg, så les denne.

Hvil i fred, Regine.

Det er fint å ha en rettesnor og ett mål.

Somewhere over the rainbow, bluebirds fly.
And the dreams that you dare to dream, really do come true.

Dette er meg nå

Eternally Unimpressed

Hvis jeg hadde en fem-øring for hver gang noen hadde sagt noe allá “Dette går til helvete”, så hadde jeg vært såpass rik att jeg hadde ikke brydd meg… Hallo, alle vet att rike folk er det nærmeste vi kommer Gudommelig.
Folk skriker om å leve “off-grid”, om å vende tilbake til naturen og alt det der, å jeg synes det er kjempe flott, jeg ville gjerne levd i en liten hobbit hytte ved sjøen og dyrket egen mark. Men hva med alle de andre? Hva med det moderne menneske?

Mennesket vokser hele tiden, de finner opp nye ting som gjør verden enklere, kanskje på bekostning av verdens velvære. Men vi er såpass mange som IKKE bryr seg, så det å høre på de få som bryr seg, er umulige.
Det er en GRUNN til att indianere ikke eksisterer i sin sanne form lenger, att de fleste stammene i Afrika, de som er så nærme hippie som det går an, er utdødd. De greier ikke å følge på, de greier ikke å overleve.
Dette er the bitter, kynisk, truth.
Å så lenge det finnes dumme blondiner som gjør ALT for å se ut som Queen Dumb Blonde (Paris Hilton) så vil dyretestede produkter bli masse kjøpt. En fjortenår gammel anorektiker driter i om femten små søte kattunger måtte lide for att hun skal få rosa leppestift.

Det er å to former for “Hippier”, disse som lever økologisk, spiser bare frø og legger knapt igjen fotavtrykk.
Det er de som jobber hardt hver dag for å redde verden, få alle mennesker over på bedre tanker og bryter seg inn i onde fabrikker, sånn som Greenpeace, PETA, det er sikkert flere. Det er det alltid. Miljøaktivister som prøver desperate å få alle til å innse att we’re going to HEEELLL!

Så er det de som har gitt opp…. De som skjønner att vi kommer til å gå nedom og hjem, men mest sannsynlig ikke i han eller henne sin levetid, så de bare gjør sin share. Spiser økologisk, kanskje dyrker sin egen mat, noen lever off-grid, bruker ikke strøm, går tilbake til, i don’t know, dinosaur tiden.

Jeg er sistnevnt i en svak grad. Alt kommer sikkert til å gå til helvete, ja da, polene smelter, norge drukner, sola brenner opp det som er igjen og styggen sjæl kommer å knerter de som prøver å overleve.
Å da må ikke hippiene tru att de blir reddet, dette er typisk klasserom politikk. Noen er snille og greie, men så er det de tre pøblene i klassen som gjør livet surt og jævelig for alle, så INGEN får fem minutter ekstra luftepause på en fin dag, selv om alle andre klassene får det.

Altså, jeg har sett lyset. Det eneste kosmetikk jeg storforbruker er parfyme, for du VET de lukter foskjellig! Men når det kommer til sminkefjerner, ansiktskrem, spesiall dyrket vann og kaffe bønner fra bakenden til ett esel (De sist er dog MEGET økologisk) så driter jeg i det. Sminke fjernes med vanlig såpe og vann, den eneste kremen jeg bruker er solkrem og billig shampoo DUGER.
Det er så mye stoffer og dritt man dytter i så mye rart, att hvis jeg ikke vet hva det er så kan det være det samme!
Å dette kan alle gjøre, alle kan bli litt mer bevist på hva de putter i seg og på seg, så har man vunnet ett lite slag over kapitalismen og lommeboka blir meget lykkelig.
Ellers, hvis man velger å leve økologisk og alt det der, kaste kjøkkenapperatene ut av vinduet (Miljøsvin!) og dra ut alle stikk-kontakter, så gjør det for din egen del. Gjør det fordi du føler for det.

Å tenk så mange romantiske candle light dinners man kan ha! Alene, selvfølgelig, ingen vil date et FREAK!

Jeg har vært syk, helt siden jeg kom hjem, å selv om jeg elsker å velte rundt i selvmedlidenhet, så hater jeg å føle meg ute av stand til å gjøre noe. Å jeg faller i dyp, bitter tungsinn…

Dette har jeg hatt siden jeg var liten, når jeg ikke er i stand til å jobbe,eller har noe å konsentrere meg om så slites hele min sjelelige styrke ned, sakte, men sikkert. Til slutt hater jeg alt, alle og mest, meg selv.
Å legger du på rastløshet, så får man noe som ligner på en bitter, gammel dame som desperat prøver å nå stokken sin for å slå ekle småunger som trår på plenen hennes.

Løsning?
Dra til bestemor og bestefar å klippe plenen. Det hjalp, jeg fikk jobbe litt mens jeg tenkte på livets små og store problemer.

Å nå er snart sommerferien over, som gikk smertefritt, jeg var i Kreta med Muffe, å det var nydelig <3 så har jeg vært syk og vært husmor hos mamma, å snart skal jeg til Tyskland.
Å etter det kan jeg ENDELIG begynne å konsentrere meg om livet igjen, slike ferier er bare tull når man ikke får gjort noe ordentlig, dra til skogs, på hytta, backpacking eller pusse båt.
Men det har vært deilig å bare samle litt krefter, herregud jeg har jo gjort noe for en gangs skyld, i en HEL MÅNEDE, jeg! Som er rederdatter! Jeg skal da ikke drive å menge meg i arbeiderklassen som en...Ja, Arbeider!

Uansett, live long and prosper..

Mini muffins, Nomnom all the way.

Det er tider da jeg ser på de med ni til fire jobb, leilighet og fast følge, å tenker att det hadde vært veldig behagelig. Vite hvor man er til enhver tid. Hva man har og hvor man kommer til å være neste år. Akkuratt nå er neste år bare en blank side, i år er en side med tilfeldige notater og doodlerier.

Hvor jeg har tenkt til å bo er et helt annet kapitell. Herregud, jeg kan jo ikke bo resten av mitt liv på en trebåt.. Eller kan jeg det? Da kommer jeg til å bli gal. En sånn gal, sær kaptein. Skole er å noe å skrive om, jeg tenkte å oppgradere sertifikatet mitt på båt, å det er vel det. Jobb da? Hmm, redningselskapet hadde vært gøy, eller kanskje hurtigruta!

Vi får se. Nå vet jeg att jeg skal på jobb om fem minutter, å så hjem å legge meg ombord en trebåt etterpå.

Men mest av alt, seilfolk.

Det finnes to typer folk på sjøen, Sjøfolk og brakkvann seilere. Seilfolk er som regel, 99% av tilfelle, elendige, egoistiske, mentalt hemmede brakkvann seilere.
Ikke nok med att de har absolutt NADA ide om hva en “sjøveisregel” er, men de er rett og slett frekke.
Just nå kom en seilbåt bare dundrende inn å fortøyde i skutesida.
Meg “Eh.. Skjer her?”
Hysterisk skløtte “VI SKAL BARE SLIPPE AV NOEN HALLO DA”
Meg “… Nei?”
H.S. “HÆ!? Vi har ALDRI FÅTT NEI FØR!”
Meg “Nå har dere det, dra det yoghurt begeret deres vekk herfra! FAEN DERE RIPER SKUTESIDA HÆÆÆLVETE!”
Panikk og masse ord, et eller annet mannfolk tar til vett og hiver de dumme kvegene av båten, de surrer litt på dekk før jeg igjen peker mot brygga “DER ! Der skal dere nåå!”
Enda mer frantisk veiving, trosser i vannet (Eller det er jo strengt tatt hyssing) og damer som febrilsk prøver å fjerne kjerring knutene fra rekka mi..

Da de seilte av gårde var det ingenting. Ikke ett jævla TAKK for att jeg ikke ringte purken.
Jeg håper dere synker.

Å det var den siste dråpen. Nå har jeg fått nok. Det er krig. Dere kuker rundt i fjorden her med de hælvetes laken baljene deres og trur dere kan gjøre hva faen dere vil.
DERE KAN IKKE DET! Les sjøveisreglene! Ta ett hælvetes kurs! Båtførerprøven! Eller KOM DERE TILBAKE PÅ LAND!
Der dere hører hjemme.

Jeg endrer IKKE kurs og fart!

“De som sier de har potte tett trebåt juger!” Sier pappa. Føkk. Jeg vil ha potte tett trebåt. Bamsen min er KLISSBLAUT!

Som sagt, har jeg vært på Oscarsborg med KNM Alta, mamma fikk å være med. Det var solskinn og morro. Vi drakk mye kaffe og tok en rundt tur på Oscarsborg festning, hvor jeg besteg en søt kanon og så seilte vi tilbake til oslo, før det var å redningsselskapet ombord og vi var ferge kai!

Etterpå gikk mamma og jeg ut for å spise, så dro jeg å møtte venner. Det var helga mi!

Dagen før, på fredagen hadde jeg først fem timers eksamen i Navigasjon. Det gikk veldig bra, jeg håper det gikk så bra som jeg føler det gikk! Og etterpå hentet pappa meg! Vi spiste soft is og så TUSENFRYD!
Tok spin spider igjen, men ble skikkeeelig kvalm. Æsj! Men var kjempe gøy!

Deretter fulgte en uke med dager hvor jeg sto opp klokken seks, hadde eksamen, gikk på jobb og la meg ved tolv-ett tiden. Med andre ord: SLITSOMT! Takk og pris er det over nå!

Forrige helg (Altså, jeg var på tusenfryd og på oscarsborg helgen før) hadde pappa bursdag! Hipp hurra! Vi hadde tur med Hestøy den dagen, men det ble kaker allikevel! På Søndag dro vi på Bygdøy, å vi var ikke de eneste for å si det sånn! Vi gikk tur, spise middag og slappet aaav.

Nå er det ny uke igjen, alle jobber hardt døgnet rundt nesten på kaia her. Hestøy ser strålende ut med to nye krakker og lokk til noen av livvest kassene. Så det er bare fryd!

Jeg har å tatt blodprøve, Se! Seriøst!

Anyway..

Åpent skip på Alta både Fredag og lørdag! Jeg skal jobbe på Jomfruen da, men det er bare å ramle ombord!