Det er en ting jeg virkelig hater…
Før jeg skriver noe som helst, så må man få en ting riktig, jeg kjemper ikke lidenskapelig mot homofobi, rasisme, kjønnsdiskriminering eller generelt sett hat mot andre pga hvordan de ser ut eller hvem de er. Jeg støtter kun en ting, å det er rettferdighet,
Jeg bryr meg ikke om hvilket land du kommer ifra, om hva som tenner deg eller hvilket kjønn du er. For meg er du et menneske, du kan være herlig, elskelig, naiv, godtroende, arrogant, drittsekk, umoden, intelligent etc. Det er hva som bestemmer hvem du er. Uansett. Så hvis jeg missliker noen, så er det meget lite sannsynlig det er fordi du vanker på Elsker eller er Muslim.
Personlig har jeg aldri blitt oppdratt med noe spesielt åpent sinn, faren min er ganske snever når det kommer å akseptere folk som er “annerledes”, men han tilgir jeg, fordi han er faren min og mener ikke noe vondt. Dette vet jeg. Moren min brydde seg egentlig ikke, sånn er det med de fleste på mor siden. Å det var egentlig veldig sunt.
Jeg forstår rasisme og kjønnsdiskriminering til en viss grad, det er utrolig dumt og verden ville vært mye bedre uten det, men vi har noe som heter historie. Jeg forstår det når det er rettet mot store folkemengder, men ikke enkeltpersoner.
Homofobi, on the other side, er for meg uforståelig. “Hva med de katolske prestene som voldtar små altergutter?” De er ikke homofile, lille venn, de er perverse, syke og pedofile. Å det er veldig galt.
Jeg vil ikke lage en tale om hvordan kjærlighet mellom to av samme kjønn er like ekte og vakkert som vanlig kjærlighet. For det er enten en selvfølge eller så bare nekter man å forstå det.
Homofili og hetrofili er det samme, finito. Det burde ikke være en ting som homofili og hetrofili. Det burde bare være… Fili!
For det er ikke noe feil, det er ikke rart og det er ikke ekkelt. Undersøkelse av gravide kuer er ekkelt, krig er feil og dypvannsfisker er rare. Det å hate homofile er det mest bortkasta typen hat som finnes.
Jeg blir rett og slett frustrert, det er så unnødvendig.
Folk skjønner rett og slett ikke hvordan det foregår, å jeg sier ikke att du skal dra med din homofobe onkel på London, det er fatalt.

Det som er det vanskelige er å se det som en naturlig ting, for det er det. Det er noe av det mest naturlige som finnes. Når en kvinne blir forelsket i en kvinne er det samme prosess som om hvis en av kvinnene hadde vært en mann. Å det har eksistert så lenge mennesker har. Så hvorfor det finnes homofobi er for meg utrolig.
Hva med hetrofobi? Det er like ens. Er det ingen som missliker hetrofile?
Jeg er faktisk hetrofil, noen har vanskelig for å forstå det til tider, men for å være helt ærlig, hvis noen kaller meg lesbisk. Så hva så? Jeg bryr meg ikke. En av mine yndlings karakterer er Valerie fra V for Vendetta.
Fordi dette for meg er helt naturlig. Jeg blir sjokkert når jeg møter unge mennesker som er homofobe. Det er for meg ugripelig. Mange har en slags sjokk opplevelse når de finner ut at mennekser kan elske noen av samme kjønn. Jeg ble sjokkert når jeg fant ut at noen hatet dette intenst.
Jeg vil ikke snakke om homofili. Det finnes ikke i mine øyne, ikke hetrofili heller. Det finnes bare kjærlighet, å det er det. Homofober er som regel uinteligente eller trangsynte. Å alle andre synes som regel bare syndt på dem. Det gjør jeg. Jeg har møtt så mange fantastiske homofile og bifile mennesker som har gjort livet mitt tusen ganger rikere. Jeg også møtt mange som jeg synes er skikkelig bitcher. Men det er fordi de så nedlatende på håret mitt eller var generelt dustete. Men jeg har møtt flere hetrofile gutter som jeg har hatt lyst til å røske ballene av.
Det er naturlig. Det er vakkert og vi kan ikke miste det. Jeg snakker om kjærlighet.
…
På en annen side, hvis de homofile forsvinner, så vil det være tusenvis av faghags som blir dyttet ut i en kald og fryktelig verden, å vi ville sett ut som et FUCKINGS MESS!
Thank God for Gays.
Awwwwh, utrolig søtt innlegg! Haha, elsker avslutningen. Faghags are the backbones of the gay community <3
Og kan si meg helt enig, det har ingenting å si hvor du kommer fra, hvem du er eller hva du er, det som har noe å si er hva man har i huet, og hva man velger å bruke det til.
Genialt enkelt osv. Kan ikkje si meg mer enig – homofobi har alltid vært uforståelig for meg… I beste fall e det ein kilde te underholdning når me mobbe dem (de homofobe, altså) – og eg sku heller sluppet både den undeholdningen og det at noen dømme venner av meg basert på no så oppkonstruert som “legning”.
(Prøve så hardt eg kan her å ikkje komme med dumme vitser om å “bruke huet”….
)
Ein annan ting, som er nesten like uforståeleg: At somme homofile, som sannsynlegvis veit godt kor jævleg homofobi er, klarer å vera like kjipe og fordomsfulle mot bifile, som streitingar er mot dei. Dei burde da vite betre, når dei sjølve har vore ofre for det same?
*nikkenikke* faghag pride!
Ja, Morten, det er fælt att de er Bifober, men jeg hadde følt det som om de bifile “jukset” da. Det er jo vanskelig for homofile å stå frem, men det er jo på en måte ingen som står frem som bifile for foreldre og klassekamerater. Det er ikke et like stort steg som homofili.
Tja, me må jo gjerne stå fram om me får eit seriøst forhold med ein av same kjønn. Og da er det gjerne enda litt meir pes å forklara at “Nei, eg er ikkje automatisk homofil av di eg er saman med ein av same kjønn.”