Weather. Eye

Kapitell for kapitell. Jeg stirrer opp på bærebjelkene, lysprismene og tau. Å lurer på når dette kapitellet tar slutt.
Å hva skjer i neste? Livet mitt er som en veldig bra eller dårlig bok. Jeg vet aldri hva som skjer neste kapitell, neste uke, neste månde, neste år. En dag vil det kanskje ikke være mer Hestøy, ikke mer å bo og jobbe på Aker Brygge, men hvor drar jeg da?

Det er tider da jeg ser på de med ni til fire jobb, leilighet og fast følge, å tenker att det hadde vært veldig behagelig. Vite hvor man er til enhver tid. Hva man har og hvor man kommer til å være neste år. Akkuratt nå er neste år bare en blank side, i år er en side med tilfeldige notater og doodlerier.

Hvor jeg har tenkt til å bo er et helt annet kapitell. Herregud, jeg kan jo ikke bo resten av mitt liv på en trebåt.. Eller kan jeg det? Da kommer jeg til å bli gal. En sånn gal, sær kaptein. Skole er å noe å skrive om, jeg tenkte å oppgradere sertifikatet mitt på båt, å det er vel det. Jobb da? Hmm, redningselskapet hadde vært gøy, eller kanskje hurtigruta!

Vi får se. Nå vet jeg att jeg skal på jobb om fem minutter, å så hjem å legge meg ombord en trebåt etterpå.